Vedlikehold må til - selv på de høyeste topper!
"Buksnes kirke demonteres og erstattes av ei ny i betong. Som i Stamsund. Gammelkirka vurderes satt opp et mer egna sted, der de i dag har lang kirkevei."
Dette var vedtaket "herredsstyret" i gamle Buksnes kommune fatta i siste halvdel av 30-åra. Men så kom krigen!
Bakgrunnen var striden i 1903-04, rundt størrelse i forhold til materialvalg og byggestil, vurdert mot lokalisering oppe på værutsatte Korshaugen. Lokale kjentfolk advarte sterkt mot plasseringa! Alle tidligere kirker ser ut til å ha ligget nede på/ved kirkegården.
Soknepresten Aasen, som på den tida også var ordfører i Buksnes kommune, ble sendt til Oslo for å påvirke departementet til å tillate bygging av ei så stor kirke i tre. Forhandlingene førte fram, og han fikk godkjent prosjektet! Bygging ble satt i gang i 1904, og kirka ble innvidd 22. nov. 1905.
Utover 30-tallet ble det slått fast at skeptikerne hadde hatt rett, stormskader hadde allerede krevd store beløp til reparasjoner.
I "Buksnes Bygdebok", der redaksjonen ble avslutta i 1948, skriver de følgende, - sitat:
".....som har vist seg, byggeteknisk sett, å være mindre heldig i disse værharde strøk, idet kirken allerede nå er adskillig medtatt og påkostet reparasjoner for meget store beløp. Det er nå på tale å rive den og i stedet oppføre en kirke i beton. Det nevnes også at den gamle (nåværende) kirke muligens vil bli flyttet til et sted i øvre bygd, som har nokså lang kirkevei."
Sitat slutt!
Fortsatt står kirka der, i dag som bygdas "smykke og stolthet". I mai 2015, 110 år etter innvielsesåret, møtte gammelt laft i dragestil, moderne hydraulikkteknikk oppe i "de høyere sfærer" av kirka. Nå som ledd i vedlikehold og bevaring på moderne vis. Flere slike samhandlingsmøter er sårt tiltrengt, men det kosta "forsatt pæng"!
