PREKEN på KRISTI ÅPENBARINGSDAG

BUKSNES KIRKE 03.01.2021

MT. 2,1-12

Dagen i dag (første søndag etter nyttår) kalles Kristi Åpenbaringsdag. Og i tiden fra nå og fram til fasten begynner i mars kommer vi til å konsentrere oss om hva julen betyr for oss som lever i dag.

Dagen i dag peker på jesusbarnet i krybben og roper ut for allverden at der, der i krybben, ligger verdens lys og håp, at Guds løfter nå er oppfylt. Guds sønn er her. Og verden tok i mot ham gjennom vise menn fra øst med kostbare gaver verdig en konge.

Men dagen i dag peker også på hvordan de som stod Gud nærmest sviktet da tiden for Kristi Åpenbaring virkelig kom. "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham" slik Johannes sier det. Og rundt disse to polene skal dagens preken kretse.

Prekenteksten i dag er veldig kjent. For mange av oss er fortellingene om de hellige tre kongene som kom til Jesusbarnet i stallen med flotte gaver, blant de gode, trygge barnetrofortellingene. Men også for oss voksne har denne fortellingen mye å si.

Og vi skal nå se litt nærmere på det gjennom tre situasjonsbilder fra prekenteksten.

- Det første henter vi fra kong Herodes' hoff i Jerusalem.

Der hersker det en opphisset stemning. Noen vismenn fra øst er kommet for å hylle det de kaller en konge som visstnok skal være født. Men det er ukjent for alle. Hva betyr dette egentlig? Ikke kan man avvise de tre heller, for de nyter stor respekt, de tre stjernetyderne.

Kong Herodes selv er dypt bekymret. Er det virkelig født en som kan bli hans rival til tronen? Hva vil det bety for hans makt? Og hva vil romerne si? Maktmenneskene i Jerusalem liker slett ikke situasjonen.

- Det andre bildet henter vi fra Det høye råd.

Der er prestene og de skriftlærde samlet for å gi en uttalelse til Herodes om hvor Messias skulle fødes.

Burde ikke prestene og de skriftlærde dirre av spenning? For tenk - tenk om selveste Messias er født? Tenk om Guds løfter til israelsfolket gjennom alle disse århundrene endelig er gått i oppfyllelse!

Vi vet ikke så mye om samtalene. Matteus sier ingenting om det. Vi kjenner bare rapporten de kom med, og den er kort og klar. Nesten merkelig kort og klar. Ingen vurderinger, ingen forslag til hva de bør gjøre, ingen glad forventning. Bare kort og klart hva Bibelen sier om saken.

Men er de virkelig så uberørte? Betyr det ikke noe for dem at Messias kan være født?

- Det tredje bildet er fra Betlehem. Og det er det bildet vi kjenner så godt.

Her har vi de tre vise menn, gavene, barnet i krybben og julestemningen rundt stallen i Betlehem.

Men ser vi litt nærmere på bildet fra stallen, så ser vi at de tre vise menn er fremmede. Veldig fremmede. De er fra et annet land, ja de har til og med en annen religion. De er stjernetydere som tror at alt står å lese i stjernene. Og hva har så disse å gjøre i en liten by i et fremmed land?

- Hvis vi prøver å holde disse tre bildene opp samtidig, så ser vi noe rart.

Jødenes politiske og religiøse ledere ser ut til å være helt uberørt av at Guds sønn, Messias, er kommet til jord. Ja, bortsett fra at de er engstelige for egen makt og posisjon. De er blinde og døve for at profetiene Gud har gitt dem gjennom århundrene nå er gått i oppfyllelse. De som skulle se dette klarest ser ingen ting. Ja, de blir etter hvert Guds sønns største motstandere!

Men det er noen som forstår. Noen fattige hyrder ute på markene. Vanlige folk. Og så noen fremmede fra et annet land som forstår at noe underfullt har skjedd. Og de kommer, og de tilber.

La oss ta en liten stopp ved de tre vise menn.

De tre vise menn var sannsynligvis astrologer. De står omtalt som "magere" på gresk, en type persiske prester som levde av å stille datidens horoskoper på grunnlag av planetenes og stjernenes posisjoner. Og siden jo astrologi og horoskoper fremdeles er populært, så bør vi kanskje stoppe litt ved nettopp det.

- Det er mange teorier om hvorfor de la ut på veien til Jerusalem. En går ut på at i år 7 f. kr. så stod planetene Jupiter og Saturn i et slikt forhold til hverandre at de til sammen kunne se ut som en enorm lysende stjerne. Faktisk var det bare månen som lyste sterkere. Og når da mennesker i Babylon kjente til de jødiske forventningene om en Messias, det bodde jo mye jøder der etter at jødene var bortført dit noen hundre år før, så er det ikke usannsynlig at astrologer der borte la i vei vestover når de fikk se at kongestjernen Jupiter falt sammen med Saturn, Israels stjerne.

Dette er hva man historisk kan si er mulig. Men hva betyr det?

• Betyr det at astrologi og horoskoper er sant og at vi kan stole på det stjernetyderne forteller oss?
• Eller er det bare lek og uskyldig moro?

Det første vi må skille mellom er astrologi og astronomi.

Astronomi er læren om stjerner og planeters bevegelser, en vitenskap som bl.a. er grunnlaget for at vi kan sende mennesker og raketter ut i verdensrommet, og at vi kan regne oss fram til at planetene Jupiter og Saturn kunne se ut som en stor lysende stjerne i år 7 f. kr. Astrologi derimot er en gammel religion som sier at planetene og stjernenes posisjoner direkte påvirker menneskers liv og skjebne, man ut fra stjerner og planeters posisjoner kan si hvordan livet og fremtiden vil bli.

Folk må selvfølgelig få tro hva de vil, og som litt sånn uskyldig ukebladfyll er det jo harmløst, men hvis noen tar astrologien på alvor og virkelig tror på det den sier, så bør de etter min mening, tenke seg om en gang til.

Tenk bare sånn rent menneskelig hva det betyr det astrologene egentlig sier: Hvis de har rett, så betyr det at alt er forutbestemt. Alt kan leses ut av stjernene. Så skulle stjernene fortelle oss at det blir atomkrig, ja så er det ingenting å gjøre med det. For det står jo i stjernene, og da kan intet menneskelig forandre på det.

Og hvis det står i stjernene at jeg skal få leve til jeg blir en gammel mann, ja da kan jeg jo kjøre tulling hvor jeg vil uten å bry meg om trafikkregler eller noe som helst. For det er jo forutbestemt at jeg skal bli gammel. Det står i stjernene.

Enda verre blir det hvis vi ser oss tilbake. Alle de ulykker og vonde ting som er skjedd her i Lofoten og andre steder måtte skje - dersom astrologien har rett. For det stod å lese i stjernene på forhånd. Det var forutbestemt. Både skipskatastrofer, fly- og trafikkulykker måtte bli slik - dersom astrologien har rett.

Derfor reagerer mange mot å ta astrologien på alvor. For den fratar oss mennesker styringen med livet vårt. Ingen blir lenger ansvarlige for livet sitt, og ingen kan påvirke sin framtid; alt står jo i stjernene. Man får bli hvor man er og godta sin skjebne. Men slikt er det vanskelig å leve med for mennesker i sorg eller som lider på annen måte.

Fra et kristent synspunkt strider astrologien mot mange ting. Gud har skapt oss som ansvarlige mennesker med evne og mulighet til å påvirke vårt liv. Vi er ikke bare nikkedukker i planetenes store spill, men vi er selvstendige, gudvillede personligheter skapt i Guds bilde, ansvarlige overfor Gud og medmennesker. At mennesker kan oppleve at en god Gud griper inn i deres hverdag og gjør noe med dem, det er så. Men det er noe annet enn at en blind skjebne rammer mennesker pga. kosmisk nødvendighet. For det fratar oss både vår menneskelighet og vår gudbilledlighet, og derfor også behovet for og muligheten til frelse.

Hva så med de tre vise menn? De kom jo og de tilba jo Jesus. Og det var jo astrologien som førte dem dit. Ja, og dette er noe vi ser stadig vekk i Bibelen. Gud bruker andre folk og religioner som redskap for å fortelle viktige sannheter.

Som da den kanaanittiske presten Melkisedek velsignet Abraham, eller som da Gud brukte Egypterne på Moses tid. Romerne har jo en viktig plass i evangeliet om Jesus, selv om de også var hedninger. Det var jo Pontius Pilatus som hadde makten til å la Jesus leve eller dø og som derfor var helt sentral i det at Jesus ble dømt til døden på korset. Kort sagt: Gud bruker andre folk og religioner i sine planer.

Men det er ikke dette som er hovedpoenget i dagens fortelling fra Bibelen. Som jeg sa helt til å begynne med, så viser dette oss hvor fryktelig feil jødene tok. De som virkelig skulle se og forstå at Verdens Lys var kommet, så ingen ting. Mens de som ikke hadde noen forutsetning for å forstå hvem Jesus var, likevel kom, så, og tilba.

Matteus gjør stadig vekk et poeng av at jødene avviste Jesus - og det på tross av Guds løfter. Ved å bruke jødenes egen måte å tolke Gt. på, så viser Matteus at Jesus er Messias.

Han viser det ved ættetavler og ved å sitere gamle profetier, slik vi hørte før her i dag.

Men jødene ville ikke se. De hadde tolket og studert skriftene så grundig at de trodde de visst hvordan Messias skulle komme. Når så Messias kom, så passet han ikke inn i det mønsteret jødene hadde laget seg. Og i valget mellom sitt eget mønster og Messias, valgte de - sitt eget mønster. Og dermed forkastet de Guds egen sønn. Kan det tenkes en mer tragisk feiltagelse?

Her har teksten et alvorsord til oss. Dette er et varsko mot all overmodig selvsikkerhet. Et varsko mot den kristelige selvfølgelighet. Vi vet så inderlig vel hva som er rett og galt at troen og dets mysterium i blant blir en selvfølgelighet. Vår måte å leve på, vår måte å tenke og tro på blir det kristelige rette. Og det på en slik selvfølgelig måte at vi kan stå i fare for å miste kontakten med den levende Gud og hans ord. Forholder vi oss til Jesus Kristus eller våre innlærte sannheter?

Det må ikke være noen motsetning her. Så langt jeg er i stand til å forstå så er vår kirkes lære om Jesus riktig ut fra Guds ord. Men teksten vil likevel vekke oss til å samle oss om det sentrale slik at ikke vi gjør den samme feilen som jødene; Å velge vårt eget bilde av Jesus framfor Jesus selv.

- Hjelp til dette kan vi få om vi ser på det som fortelles om vismennene. Selv om de var fremmede og hedninger, så var det likevel de som kom for å hedre Guds sønn da han kom til jord. Vi vet ikke om møtet mellom disse tre og Jesusbarnet fikk noen følger for dem, men sett i sammenheng med jødenes totale blindhet, så bringer de vise menn et klart budskap til oss.

De står som representanter for alle ikke-jøder som gjennom alle tider har kommet til Jesus for å tilbe ham. Og det er kanskje ikke tilfeldig at noe av det første Matteus forteller om er at fremmede kommer for å hylle jødenes Messias - og at det siste Matteus gir oss er misjonsbefalingen. For med Jesus skulle Guds frelsesplan bringes ut til alle folk, uansett tidligere bakgrunn. Eller for å si det slik Paulus gjør det i Gal 3, 28f:

”Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.”

Derfor blir Kristi Åpenbaringsdag stående som dagen da man peker på Jesus som verdens frelser. Til omvendelse for alle som ikke tror, og til advarsel til dem som blir for selvsikker i sin tro.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd.