Andakt av Kirsti Bjåstad.
Ordet andakt kommer fra tysk (andenken) og betyr tenke på.
La oss nå tenke, gruble og lete litt i de tradisjonelle julesymbolene:
- Hvorfor bruker vi lilla i adventstida?
- Hvorfor har vi 4 forskjellige farger som skifter etter tida i kirkeåret.
- Og hvorfor brukes det så mange symboler i kirka?
- Hvorfor bruker vi symboler som kors, tornekrone, lys, hjerte, anker, druer, kornaks osv, osv?
- Hvorfor bruker ansatte i vigsla stillinger (diakon, kateket, prest) en spesiell tjenestedrakt?
- Og konfirmanter og og dåpsbarn hvit drakt? Dette har også en symbolsk betydning.
Det er utrolig mange symboler som er knytta til juletida.
Hvordan har disse dukka opp og hvorfor bruker vi dem?
Ellers i samfunnet brukes symboler for å få fram et budskap. Alle som vil skjønner at skiltet med fartsgrense 80, betyr at vi ikke har lov til å kjøre fortere enn 80 km i timen. Og tenk på alt reklamen bruker av symboler, for å få oss til å forstå at vi trenger den og den varen.
De kristne symbolene er der også for å få fram et budskap; budskapet om Gud som skapte oss, elsket oss og hadde en god plan for oss.
Men også om menneskene som valgte det onde, og om Gud som ikke ville gi opp sin gode plan. Budskapet om at han ga «sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh. 3, 16.
Symbolene som brukes i kirka er rett og slett forkynnelse, andakt for øynene våre.
Gud har gitt oss flere sanser enn hørselen. Det var Jesus veldig bevisst på, når han viste folk konkrete ting og forkynte ut fra det, og når han fortalte liknelser og historier slik at folk kunne se det for seg.
Nå skal vi se juleevangeliet gjennom symbolene vi bruker i adventstida og jula.
Vi skal se på farger, julekrybba og juletreet og se juleevangeliet gjennom det.
Fargene:
Lilla er en av fargene i kirkeåret. Den brukes både i adventstida, i fastetida, på bots- og bededag og på begravelser. Lilla står for bot, anger, oppgjør og sorg.
I adventstida skal vi ikke bare rydde og vaske huset rent fra kjeller til loft. Gud kaller oss til å rydde i livet vårt, gjøre opp, gjøre bot, sørge over våre synder og slik forberede oss til å ta imot Jesus, Guds Sønn som tar bort verdens synd. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» 1. Joh. 1, 9
I fargelære på skolen lærte jeg at hvis jeg blander rød og blå maling, får jeg lilla.
Blå er fargen for himmelen og det himmelske, sannhet og trofasthet. Derfor er jomfru Marias kappe blå; hun bærer himmelkongen fra Gud som blant annet kalte seg selv sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.»
Rød er fargen for ild, kjærlighet, varme og blod. Derfor er jomfru Marias kjole rød; for hun bærer han som i kjærlighet ga sitt blod for å frelse oss fra det onde, som med kraft sto opp fra døden og laget en vei for oss ut av dødens makt.
Rød er også en av de fire fargene i kirkeåret. Den er brukes i pinsa og martyrdagene (Stefanusdagen og Olsok); der den står for ilden som satte seg på hodene til disiplene da de fikk den hellige ånd, og som skal brenne i våre hjerter, og den står for martyrenes blod og lidelse for sin tro.
Julekrybba er julebudskapet i miniatyr:
Maria: Vi har allerede vært inne på Maria; den røde kjolen og den blå kappen. I tillegg har Maria et hvitt klede på hodet.
Hvitt er symbol for lys, rettferdighet, renhet, uskyld, hellighet, fest og glede. Derfor bruker vi hvite lys, i kirka; for «Gud er lys. I ham fins det ikke mørke.» og Jesus kaller seg lyset. Og vi bruker hvit dåpskjole, for vi er vasket rene i dåpen , og hvit tjenestedrakt, for vi er i Guds tjeneste.
Og Maria har hvitt hodeplagg fordi hun er jomfru; ren og uskyldig. Hun har ikke vært sammen med noen mann. Barnet hun bærer er unnfanget ved Den Hellige Ånd, og er han som er Verdens Lys, den rettferdige og hellige. «Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds sønn.» Matt. 2, 35.
Josef er mannen som tok Maria til kone, selv om det kunne se ut som hun ikke var jomfru lenger. Han er kledd i brunt, jordfargen, fattigfolks farge. En vanlig enkel snekker, som ble Jesu jordiske far. Det sies ikke mye om ham i Bibelen, men han var den som sto nærmest Jesu mor. Han så underet på nært hold: barnet, englene, gavene, stjernen...
Stallen og krybben symboliserer fattigdom, slit, lidelse som hører med til menneskenes kår etter at ondskapen kom inn i Guds skaperverk. Gud sendte sin Sønn fra himmelen for å være et menneske, leve med verdens lidende og frelse dem fra det onde. Derfor kaller han også oss til å ta et oppgjør med verdens nød og urettferdighet, rive oss løs fra rikdommen som binder oss, og følge ham. «Det dere har gjort mot en av mine minste brødre, har dere gjort mot meg.» Matt. 25, 40.
"Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet han porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg."
- En krybbe var vuggen.
Okse og esel er begge trekkdyr, som må streve med tunge byrder. De er bilde på oss mennesker som bærer byrder, men som kan få kan få legge byrdene på Jesus, som vil bære byrdene for oss og gi oss hvile. Eslet minner oss også om Jesus som red inn i Jerusalem og ble hyllet som en Konge. Han red ikke på en kongelig hest, men på et esel. Han er en annerledes konge, med en annerledes makt...
Engler er det masse av i tida rundt Jesu fødsel: Det viste seg engler for Sakarias, (far til døperen Johannes), for Maria (budskapet) og for Josef 3 ganger i drømmer (om å ikke være redd for å gifte seg med Maria, om å rømme til Egypt og om å dra hjem igjen). Gjeterne fikk se en hel hærskare med engler.
En engel er et himmelsk vesen, Guds tjener, en budbærer. Ser vi på den store fortellingen i Bibelen, fra skapelsen til Johannes sin åpenbaring, ser vi at Gud sender engler med budskap til menneskene mange ganger. Historien om Jesus er den historien i Bibelen der det er desidert mest engler som viser seg for mennesker. I tillegg til ved hans fødsel, fortelles det om engler både i Jesu gjerning (englene kom til han da han ble frista) og i forbindelse med hans lidelse, død og oppstandelse.
Englene er lysende symboler på budskap fra himmelen, fra Gud. Gud bryter inn i menneskenes verden med styrke, lys og håp. Gjeterne ble røsket skikkelig ut av natten og mørket, da engelen kom med det glade budskapet. De ble livredde. Vi mennesker er blitt så vant til mørket og det onde, at lyset fra himmelen gjør oss redde. Lyset avslører oss.
Flere ganger i Bibelen hører vi at engler sier: «Vær ikke redd!» Englene kommer med godt budskap inn i vårt mørke. Vi trenger ikke å være redde for lyset fra himmelen.
Gjeterne representerer mennesker som var nederst på rangstigen. De var fattige, r
øffe og ubehøvla.
De ble ikke regna som troverdige vitner i en rettssak. De som var høyere på strå, mente at de var kjeltringer og pakk. Og disse valgte Gud som de første vitner om at Hans sønn var kommet til verden. « Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det dom er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.» 1. Kor. 1, 28 - 29.
Jesus kaller seg selv for den gode gjeteren. Han gjør gjetertittelen til en hederstittel, han løfter opp, dem som står lavt.
Sauer hører vi om i flere tekster i Bibelen, både i det gamle og de nye testamentet. Jesus bruker dem flere ganger om menneskene som roter seg bort fra Gud og trenger å bli redda fra det onde , slik hyrden redder sauene fra rovdyr. «Jeg er den gode gjeter. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene.» Joh. 10, 11 Jesus kalles dessuten Guds Lam, som bærer verdens synd.
De vise menn kommer med gaver; gull, røkelse og myrra.
Verdifulle gaver som passer til en konge. De skal minne oss om at Jesus er den kongen som Gud hadde lovet gjennom profetene: Messias.
Gullet handler om Jesu kongelighet.- Røkelsen peker fram mot at Jesus skulle være en prest for folket og ofre seg selv som en soning for menneskenes synder.
- Myrraen peker fram mot Jesu død. Den minner oss om kvinnen som salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt, i takknemlighet for at han viste nåde, når andre fordømte henne. Det minner oss også om kvinnene som kom til graven for å salve Jesus etter han var død, men som fant en tom grav.
I kunsten er de vise menn ofte framstilt som menn fra forskjellige deler av verden. Slik minner vismennene oss om at Jesus kom med godt budskap til alle mennesker i hele verden. Derfor handler tekstene på Hellige tre kongers dag, om misjon. Om å dele det glade budskap med mennesker i hele verden.
Stjerna, den skal minne om stjernen som skinte og viste de vise menn veien til barnet, han som senere kalte seg selv Veien (til Gud). Den kan også minne om at barnet i krybben er Herren over kosmos. En tredje betydning er at den er symbol for Jesus selv: Den klare morgenstjernen som Gud hadde lovet gjennom profeten ...... «..den klare morgenstjerne ...
Stjerna er også et symbol for Guds Ord:
"Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen.
Vi har òg en ledestjerne
og når vi den følger gjerne,
kommer vi til Jesus Krist.
Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er Hans guddomsord det klare
som Han lot oss åpenbare
for å lyse for vår fot."
- Deilig er den himmel blå