Det er makt i de foldede hender


Det er makt i de foldede hender


Det hender vel at du (som alle andre), av og til er litt utålmodig på om det er bønnesvar underveis. Om Gud virkelig hører bønn, og hvorfor det i såfall drøyer... 

Det er til tider langt mellom vitnesbyrdene om dagens bønnesvar, men det betyr ikke at de ikke har kommet. Folk er bare ikke så flinke til å snakke om dem (eller kanskje har du glemt å spørre), men det er altså veldig trosstyrkende å høre når noen deler. 

For bønnesvar kan komme i samtid, og de kan ta et helt liv å vente på.  

Og så er det jo sånn, at bønnesvaret ikke alltid kommer slik vi håper på - eller i den form vi ønsker. Kanskje er det en prosess som skje først, eller et steg vi selv må ta. Ettersom vi heller ikke er allvitende (heldigvis), må vi også være åpne for at Han som er både allvitende og allmektig, har de beste løsningene. Ja, selv Jesus ba det i Getsemanehagen,.. ”Men ikke som jeg vil, bare som du vil!” (Mark 14,36), og når han lærte oss Fader vår; sier han ”la Din vilje skje på jorden som i himmelen” (Matt 6,10). Det er med andre ord heller ikke alt vi skjønner nå, men som vi håper en dag å få se. Uansett kan vi hvile i at Herren går med, og Han forlater oss ikke! Og vi må også hvile i tillit til at Han både hører og ønsker å høre bønnene våre.  

I Jakobsbrev 5,16 står det “.... Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning”.  Og ettersom vi ikke rettferdiggjøres ved gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus - så gir det da også mening (og utfordring) slik det står i Markus 11, 24 “... Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere”.  Og i Matteus 18.19 “Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen”. 

Bønnens positive “spin off”-effekt, mens vi venter  

Når vi ber får vi også noen gode bi-effekter med. For det første blir det ikke like tungt å bære for hver enkelt av oss, når vi kan løfte opp til Herren våre bekymringer, smerte, anger, fortvilelse, håpløshet, skuffelse, vanskelige relasjoner, sykdom og plager, med mer.  

Deretter er viktig å takke også, og å finne noe som er bra/godt. Ofte i hverdagen “løper” vi så fort at vi haster forbi det som er fint også. I en bønn, kan man stoppe opp og lete litt i tanker og hukommelse, og kjenne på mer takknemlighet.  

Og så er det så veldig godt å vite at noen ber og går i forbønn for akkurat deg! Man kan også spørre om forbønn i forbindelse med en gudstjeneste eller bare ta kontakt med en kristen. Bare tanken om at noen er med å ber, er som å få noe ekstra hender å bli båret på. Av og til har man forbønnskrukke i kirken, der man skriver bønnen på en lapp og legger oppi, eller man har andre “bønneposter” som eksempel å tenne et lys i lysgloben. 

Bønn i mange nyanser 

En bønn kan være ord, et sukk, en sang eller salme. En bønn kan være stille, sies høyt, noen ganger ropes (se salme 130,1). En bønn kan være med knepte/foldede hender, eller ikke. Den kan være på kne, sittende eller stående. Når man kjører bil, ligger på sengen, sitter på en fjelltopp, hører bølgeskvulp i fjæra eller sitter på en kirkebenk - gjør det som passer for deg og din situasjon. Bønnen din er uansett en personlig samtale med Faderen. 

Selve bønnen kan være “linjer” som vi har lært eller leser opp. Et godt eksempel er Fader Vår (Matt 6,9-13), men vi har også “sinnsrobønnen”, “Frans av Assissi’s bønn”, “velsignelsen”, for å nevne noe.  Man kan også bruke vers i bibelen, et godt eksempel her er salmenes bok (altså ikke salmeboka), og to populære salmer “å be over seg” er nr 23 “Herren er min Hyrde” og nr 91 “Under Guds Vern”. De kan leses som de er (i jeg-form), eller man kan bytte ut “jeg” med navn på noen man ber for.  En bønn kan også være ditt hjertes egne ord, eller en kombinasjon av dem og et bibelvers eller flere. 

Og hva du ber om, er vel ofte hva som ligger deg på hjerte, nære relasjoner og hva du er opptatt av, men ikke glem å ta med de større ting i samfunnet vårt - både “kongehus og regjerning”, kirke/menighet, institusjoner (skole, politi, sykehus osv) og naturforvaltning, med mer. 

Det er helt fint å be alene, men det er også fint å ha en "bønnevenn" eller liten bønnegruppe å be sammen med.

For litt ekstra inspirasjon - hør/syng salme 631 (I salmeboka) “Det er makt i de foldede hender”, skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1955, eller søk den opp på eksempelvis Spotify. 

   *    *    * 

“(Dere har ikke utvalgt meg men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer.) Da skal Faderen gi dere alt dere ber Ham om i mitt navn” (Joh15,16) 

“Jesus sa: Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for Han har selv elsket dere” (Joh, 26-27) 
 

Av trosopplærer MKH

Tilbake

Del