Simon Peter fikk av Jesus et oppdrag; han skulle formidle kunnskap til Jesu etterfølgere. Et par tusen år senere er kirkefellesskapet fortsatt et viktig sted for å lære om Jesus. Å vokse i tro handler også om å gå i tro, også nå veien foran nærmest ser ufremkommelig ut og målet nesten er helt tåkelagt. Da er det ekstra godt å vite at Jesus ser hvert menneske i et større bilde, enn det vi selv gjør, enten det er deg, meg, eller selveste apostelen (Simon) Peter.
For det høres så enkelt ut når vi hører historien i ettertid, men Simon fikk i praksis tildelt noen store sko (les sandaler!) som skulle fylles, da Jesus ifølge Matt 16.18-19 gav han navnet Peter, som betyr «klippen». ….«Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler, det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»
Hadde vi vært en tidsreisende journalist, kunne man sett for seg at man holder frem en mikrofon fremfor Simon Peter og spør: «hva føler du nå? Svaret kan vi imidlertid bare gjette oss til, ut fra hvordan vi tror reaksjonen var. Hva hadde du tenkt om du hadde vært i Simon Peter sine sandaler?
Fra høye topper til dype daler
Hvis Peter kjente på en stolthet over å få denne anerkjennelsen fra Mesteren selv, var i allefall følelsen av fallhøyde fryktelig stor, når Peter fornekter Jesus tre ganger inne på gårdsplassen foran øversteprestens bolig. For så å høre hanen gale. (Les gjerne Joh. 18.15-27). Han, som bare for litt siden frimodig hadde proklamert; «Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg!" (Mat 26:35).
Jesus var riktignok både Gudesønn og menneske, mens Simon Peter «bare» var menneske, slik som deg og meg. Og vi har vel alle hatt følelsen av å ikke strekke til, komme til kort – og kanskje svikte, og feile … Det gjør noe med selvfølelsen, med humøret, og med selvtilliten. Kanskje Peter til og med tenkte at nå må Jesus bygge sin kirke på noen andre …
Følelser altså, forræderske og skiftende som en vær-dag i Lofoten, med 4 årstider (minst!), og dermed ikke alltid til å stole på (og spesielt siden vi lett lar oss påvirke av andre og omgivelsene rundt oss)
De gode nyhetene
Jesu ord til Simon Peter og kirkebygging var ikke formulert som et spørsmål, som.. «vil du [Simon Peter] bygge» min kirke. Det var heller ikke en uttalelse med klausuler, som … «jeg vil bygge min kirke, dersom du [Simon Peter] ikke svikter meg [Jesus]». Det Jesus faktisk sa, var «på denne klippen vil jeg bygge min kirke». (Matt.16.18) Jesus proklamerte at Han selv skulle være byggherre av kirken, og at det skulle gjøres gjennom Simon Peter. Det utgjør en vesentlig forskjell, å slippe å bære alt ansvaret selv, men kunne gjøre det i samarbeid med Jesus, og etter hvert Den Hellige Ånd.
Det var morgen ved Tiberiassjøen, Simon Peter hadde kvelden før tatt initiativ til å dra ut og fiske. Han var kanskje litt rastløs. Noe måtte han gjøre, og fisker var han jo før han møtte Jesus også... De fisket hele natten, men fikk ingen fisk. De var trolig både sultne og slitne da morgenen kom. Ja kanskje noe motløse også, da de tross alt hadde «mistet» sin venn og læremester.
Da de kom inn mot land, stod det én på stranden. Han sa «Har dere ikke noe å spise, barna mine? Nei, svarte de. «Kast garnene ut på høyre side av båten, så skal dere få …», og garnene ble så fulle at de nesten revnet. Det var Jesus, som nå viste seg for tredje gang etter oppstandelsen. (les gjerne Joh. 21.)
For en leksjon for Simon Petter, han som var en nøkkelperson i Kristus sin kirkebygging. Og ved å følge Mesterens ble det (ikke overraskende) stor fangst!
Identitets krisen ble avblåst.
«Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» [Jesus] sier til ham: «Fø sauene mine!» (Joh. 21.15-17)
Kanskje vi skulle ta frem mikrofonen igjen, og spørre på nytt til Simon Peter; «Hva føler du nå»?
Simon Peters følelser har trolig vært i en berg- og dalbane, men Jesu kjærlighet for Simon Peter, og det potensialet Han så i ham, var hele tiden det samme! Det gjelder også for deg, i dag!
Status quo
Under alteret i Peterskirken i Roma – der ligger det som trolig er levningene etter Simon Peter, som også ble kalt "Romas førte pave". Men det handler ikke om selve bygningen, men om den kirken som Jesus siktet til – alle de etterfølgerne som kom til tro og som tror på Jesus. Maten Jesus siktet til, var selvsagt den åndelige føde – altså kunnskap om Guds ord. I dag er 2,3 mrd av verdens befolkning er kristne (kristendom – les om religionens historie – Store norske leksikon)
Derfor ber vi også fortsatt …
«Vår Far i himmelen, la navnet ditt helliges, la rike ditt komme, la din vilje skje på jorden slik som i himmelen …»
v/trosopplærer MKH