Til helgen er det pinse, og i likhet med Kristi Himmelsfartdag så er disse helligdagene fort litt uhåndgripelig for de fleste av oss – ikke kan vi pynte hjemme som til jul eller påske, ikke har vi pinsesanger eller «himmelfartssanger» som vi hører på, og som får oss i den riktige stemninga.
Spør man et tilfeldig utvalg av den norske befolkning så er det trolig relativt få som markerer pinsen, ja kanskje er også kunnskap om hvorfor pinsen er helligdag, noe tynn. Kan vi gjøre noe med det?
Det korte svaret er; gå på en av gudstjenestene i anledning pinsen.
Det litt lengre svaret; Fortjener ikke pinsen, som faktisk av mange regnes som kirkens fødselsdag, litt mer oppmerksomhet? Klarer vi å sette oss inni disiplenes sted og hva de opplevde disse dagene for snart 2000 år siden? De må ha opplevd en følelsesmessig berg og dalbane med mange «klyp meg i armen»-øyeblikk som overgår vår fatteevne av hva som er mulig! Det som skjedde denne dagen, er av betydning for troende også i dag.
Foranledning:
Fra å være sammen med Jesus, som representerte håp, trygghet og alltid visste råd, da han ble hyllet av folket på palmesøndag, til den dypeste fortvilelse, forvirring og ensomhet når han ble fanget, pint og etterhvert korsfestet. Fra tvil til glede når Han viste seg for dem etter at han overvant døden. De hadde opplevd å se det overnaturlige, med helbredelser, mirakler, naturlover som ble opphevet, og sammentreff som ikke kunne vært tilfeldige... Selve himmelfarten overgikk trolig alt hva de hadde sett før, for mens Jesus velsignet dem, ble han tatt opp til himmelen. Om de ikke hadde skjønt omfanget av hvem Han var tidligere, så ble sløret helt borte fra øynene nå – De falt ned (på bakken) og tilba Ham, for deretter å vende tilbake til Jerusalem med stor glede! (Se Luk 24.51-52)
Ventetiden
«I førti dager hadde Han vist seg for dem og talt om det som hører Guds rike til. Da han var sammen med dem, ble de bedt om å ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, og det som de hadde hørt om av Jesus.» (fra Apg1.3-5) «Da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter, Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Thomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Disse holdt sammen og var utholdelige i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre». (Apg 1.13-14).
50 dager
I mens nærmet høytiden seg, der jødene markerte at «påsken» (Pesach) er over. Ordet pinse kommer fra penta og betyr 50, og det hadde nå gått 50 dager. Disiplene var samlet på samme sted og skulle markere pinsefestens dag. «Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer frem, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, ….» (Apg 2.2-3)
På pinsedag bruker mange kirker i Norge denne bønnen som dagens bønn:
«Du kom med din ild over disiplene pinsedag og ga dem visdom og kraft».
Leser vi i Gal. 5.22-23 «Men åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet».
Så heldig for oss at Den Hellige Ånd kom til oss – etter at Jesus Kristus dro opp til himmelen.
Vi ønsker dere alle en riktig god og velsignet pinsefeiring!