Kvinnenes Internasjonale Bønnedag

Kvinnenes internasjonale bønnedag startet i 1887 og ble et verdensomspennede fellesskap fra 1928. I Norge har en hatt slike samlinger fra 1927.

Dette er en viktig dag for det felles kirkelige fellesskapet i Norge, samtidig som vi ber sammen med hele resten av verden den første fredagen i mars hvert år. Vi er bundet sammen som bedene kvinner, på tross av landegrenser, språk, kultur og andre skiller. 

Kirka på Vestvågøy markerer bønnedagen i samarbeid med pinsemenigheten Betel Leknes, med samling i Hol kirke. 

Årets tema: Jeg har skapt deg unik, du er underfullt laget (Salme 139,14)

Det er kvinner på Cookøyene som har utarbeidet bønnene som skal brukes denne dagen. 

Program:

• Bønnestund med sang og allsang.
• Andakt ved Monika Kleffelgård Hartvigsen.
• Kollekt.
• Kvelden avsluttes med kveldsmåltid inspirert av oppskrifter fra Cook-øyene.d

Årets innsamlingsprosjekt støtter:

1. I samarbeid med Wycliffe Norge støtter vi arbeid med å trykke og distribuere barnebøker og barnebibler til de forskjellig språkgrupper på Cookøyene.

2. Gave til organisasjonen Menneskeverd i Norge i deres arbeid for vern om mennesket fra livets begynnelse til livets slutt.

Fra 2024 er bønnekomiteen i Norge lagt under Norges Kristne Råd. Les mer her

Om Cookøyene

Cookøyene består av 15 øyer, spredt over 2 millioner kvm i Stillehavet. 12 av disse øyene er bebodde. Øyene har til sammen rundt 17 000 innbyggere. Over halvparten bor på den vulkanske øya Rarotonga, hvor hovedstaden Avarua befinner seg. Øyboerne har i tillegg fri bosettingsrett i New Zealand, og det bor flere mennesker fra Cookøyene der enn på Cookøyene.

Cookøyene er en selvstyrt øygruppe, assosiert med New Zealand. Styreformen er parlamentarisk demokrati innenfor et konstitusjonelt monarki. Øyene har tropisk klima og rammes årlig av orkaner. Ca. hvert 20. år treffer store og ødeleggende orkaner øyene.

Det antas at øyene først ble befolket mellom 500 og 800 e.kr. av mennesker fra øyer som i dag tilhører Fransk Polynesia. I 1773 og 1777 ankom den britiske oppdagelsesreisende, Kaptein James Cook øyene, som øyene har sitt navn fra.

De offisielle språkene på øyene er Cookøy-maori og engelsk. I tillegg brukes en rekke mindre språk som er svært forskjellige fra hverandre. Mange av øyboerne har gått over til engelsk etter perioder hvor Cookøy-maori har vært gjenstand for forfølgelse. Språket er i dag oppført som utrydningstruet av UNESCO.

Befolkningen er overveiende kristne. Evangeliet kom til øyene i 1821 gjennom John Williams og London Missionary Society. Før dette ble en lokalt utviklet polyteistisk religiøsitet praktisert. Denne var basert på polynesisk mytologi og forholdet til naturen var tett knyttet til religionsutøvelsen. Cookøybeboerene tok raskt imot evangeliet og den kristne troen er i dag en sentral drivkraft bak verdiene og fellesskapet som samfunnet er bygget på.

Misjonærene hadde også med seg nye sykdommer. Dette, og peruansk slavehandel, førte til dramatisk befolkningsfall på 1800-tallet.

Øyenes kulturelle arv med bl.a. sang, dans og trommer ble undertrykket da misjonærene kom. Cookøybefolkningen har etter hvert funnet måter å bevare sin polynesiske arv sammen med sin kristne tro.

En World Day of Prayer samling ble for første gang holdt på Cookøyene i 1971. Året etter ble en økumenisk nasjonal komite opprettet. Siden da og frem til i dag har ulike kirkesamfunn byttet på å arrangere Kvinnenes internasjonale bønnedag på Cookøyene.

Vi ønsker alle velkommen til fellesskap og markering i Hol kirke!