Helligetrekongersfest, trettende dag jul og juletrefester

I Den norske kirke er det vanlig å feire juletrefest og andre juleselskaper første helgen etter nyttår. Denne helgen markerer slutten av julehøytiden og flere av bibelfortellingene om Jesu fødsel tematiseres i kirken.

Markeringen kalles både epifaniafesten, helligetrekongersdag, Kristi åpenbaringsdag og trettendedagen. Les mer om de hellige tre konger lenger ned i artikkelen.

Julehøytidens slutt er en av kirkens aller eldste høytidsdager, som i år feires i gudstjenesten i

Stamsund kirke søndag 5. januar kl 11.00.

Prest Jorunn, kantor Ken-Gøran og kirketjener Finn har planlagt en fest for store og små!

På juletrefest i Stamsund kirke denne søndagen skal vi synge julesanger, gå rundt juletreet og det er ikke umulig at vi får besøk av de hellige tre konger. Tradisjonelt kommer de for å dele ut gaver til barna.

Ta gjerne med rester av julebakst til juletrefesten!

Vi skal også synge salmen «Deilig er den himmel blå», som handler om de vise menn.

Deilig er den himmel blå

Julesanger.no

Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg :/:

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol :/:

Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord :/:

Vise menn fra Østerland
dro i verden ut på stand
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede
/:som var født i samme stund :/:

De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
/: vugget barnet i sin skjød :/:

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
/: kommer vi til Jesu Krist :/:

Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot :/:

Hvem var de hellige tre konger?

Bibelen forteller at noen vismenn fra Østen kom til Jerusalem og spurte «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Kapittel 2 i Matteusevangeliet) Mye legendestoff ble siden lagt til den opprinnelige bibelske fortellingen. Gavene gull, røkelse og myrra gjorde at også tenkte seg at det var tre av de vise menn.
 

Navnene Caspar, Melchior og Baltazar ble først brukt på 500-tallet, og da mente man også at de var konger. I middelalderen ble Caspar (konge av Persia) avbildet som en hvit mann i 60-årene, Melchior (konge av Nubia) som en 40-åring med et ansikt av rødbrun farge og Baltazar (konge av Saba) som en 20-årig afrikaner. Slik representerte kongene både ulike aldre og verdensdeler.

Beretningen om de vise menn fra øst gir vitnesbyrd om at noen av de aller første som kom for å tilbe Jesus, ikke var jøder. Det fikk stor betydning for den tidligste kirken. Her hadde man en fortelling som gjorde det tydelig at Det gamle testamentes Gud – Israels Gud – hadde sendt sin sønn til alle folkeslag, ikke bare til jødene. Dette viser at budskapet om Jesus gjelder alle uansett nasjonalitet, status og rang.

Hjertelig velkommen til feiring i Stamsund kirke!