Det er snart påske, og det skal klinge og kime i kirkeklokkene. Stopp gjerne opp og lytt til de!
I snart tusen år har kirkeklokkene preget lydlandskapet. De har varslet krig og ulykke, vært en felles tidsangiver for folket – kalt til fest og glede, og vært en lyd til trøst ved sorg og død.
Musikkinstrumenter
Den norske kirkes menigheter i Vestvågøy har ansvar for bruken av kirkeklokkene. Dette er en svært gammel tradisjon, og kirkeklokkene er et av kirkens musikkinstrumenter.
Liturgi - kirkelig handling
De liturgiske funksjoner kirkeklokkene har i en evangelisk-luthersk kirke, kan sammenfattes under følgende hovedpunkter:
- å forkynne Guds ære - å peke oppover på samme måte som også kirketårnet og kirkespiret gjør det
- å samle Guds folk til gudstjeneste
- å kalle Guds barn til bønn og forbønn
- å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen
I høytidene
I Vestvågøy ringes det i noen av kirkeklokkene i til sammen ca en time mellom kl 17 og 18 på påskeaften, pinseaften og julaften. Det ringes i ca. 5 minutter, deretter kimes det i ca. 5 minutter avvekslende, med en pause på i mellom på 1-2 minutter.
Gudstjenester og kirkelige handlinger
Før og etter gudstjenester og kirkelige handlinger ringes det med kirkeklokkene i alle kirker..
Det er regler for hvordan kirkeklokkene kan brukes, men det lokale menighetsrådet skal sørge for at de lokale skikkene holdes i hevd.
Kirkemøtet, som er Den norske kirkes høyeste organ reviderte og fastsatte sist i 2015 Regler for bruk av kirkens klokker: Klikk her for å lese mer om bruk av kirkeklokkene
I Hol kirke henger et klenodium fra 1580 som ble gitt av folk i soknet. Klokka er nå i bruk som "bønneslag-klokke"..