I påsken hører vi budskapet om Guds nærvær i alt, i liv og død, om Kristi død og oppstandelse. Dette vil vi formidle på mange måter i påskens gudstjenester; gjennom ord, musikk, i nattverdsfeiring og andre handlinger. 

Her på hjemmesiden kommer vi til å legge ut en serie artikler om de ulike dagene gjennom påskehistorien.

Her, i innledningen av påskeuka får du lese:

Påsketanker

av Trond Gran, prest i Buksnes og Hol

Det er underlig at noe så fælt kunne bli så stort og viktig. Guds veier er iblant sannelig uransakelige.

Tenk bare: Her kommer altså den store helten Jesus og følget hans opp til hovedstaden Jerusalem på Palmesøndag for å feire den viktige påskehøytiden, alt er glede og forventning – og så ender det på den forferdeligste måten: Jesus blir Langfredag arrestert, torturert og drept!

Kan det tenkes større nedtur?

Og tilhengerne hans går under jorda, gjemmer seg, tør ikke vise seg, vet ikke helt hva de nå skal gjøre…!

Tidlig søndag morgen, så tidlig som mulig, sniker to kvinner seg av gårde for å gå ut til graven. For å sørge, for å stelle, for å være nær, for bare – å være der av alle de grunner sørgende oppsøker gravene til sine nærmeste.

Men de er redde for hva som kan møte dem der ute, vakter og soldater, sårbare kvinner i møte med overmakten.

Men før de må ta stilling til det problemet kommer det et kraftig jordskjelv, for en engel dukker opp!

Og steinen blir rullet bort, vaktene stikker av eller besvimer, og kvinnene er plutselig alene igjen med engelen.
Og så får de beskjed om å si til de andre at de skal reise nordover til Galilea og få møte Jesus der. For han er stått opp fra de døde!

De gikk til et minnested, men ble vist til et møtested.

Det tok litt tid, men ut av det som skulle ha vært en minnestund over det som var, stiger erkjennelsen av at Jesus kommer mot dem - fra det som kommer. 

Jesus er gått i forveien for dem, ja for alle mennesker. 

Det viste seg at Jesus ikke bare var en historisk person som levde og døde slik alle mennesker gjør, men som Guds sønn overvant han døden, sprengte hull i den, og åpnet dermed veien hjem for alle som tror på ham. Og dermed kan han også komme oss i møte fra sin og vår fremtid.

Derfor: Når vi samles til gudstjeneste, så gjør vi ikke det bare for å minnes han som en gang levde. Vi gjør det for å møte han som lever, OG han som kommer til oss fra sin og vår fremtid. Når vi samles i hans navn.

Gudstjenesten er et møtested

Når vi bringer barna våre til dåp, så gjør vi ikke det bare fordi en person for 2000 år siden har sagt at vi skal gjøre det på den måten. Vi gjør det i vissheten om at barnet blir lagt i hendene på han som kommer oss i møte fra fremtiden, Guds fremtid, vår fremtid. Dåpen er et møtested.

Og når vi samles til nattverd, så gjør vi ikke det bare for å minnes det måltidet Jesus hadde med disiplene siste kvelden de var samlet, men vi gjør det fordi Jesus i nattverden rekker oss konkrete gaver fra sin fremtid inn i vår hverdag, gaver som gir kraft og mot for dagen i dag. 

Gudstjeneste, dåp og nattverd er møtesteder med han som lever, med han som kommer, med han som står der framme og tar imot oss.

Derfor er det å følge Jesus ikke å kopiere han som var, men å følge etter han som er. 

Det å følge Jesus er ikke først og fremst å holde gamle regler, men det er å følge etter han som lever og som går sammen med oss i det livet vi lever nå.

Alle vi som har sett inn i døden, enten gjennom alvorlig sykdom eller fordi fortvilelsen var så sterk, kjenner dypt inne i oss at dette åpner nye horisonter. 

Tenk, døden er ikke det siste! Det er likevel håp!

Derfor: God påske!

Følg med på hjemmesiden for daglig publisering av vår artikkelserie om påskehistorien.

Vel møtt til påskens gudstjenester: