Fastetid.

En reise i kjærlighetens røde blandet med håpets blå.

Du vet sikkert at vi i adventstiden tradisjonelt sett bruker lilla som hovedfarge. Lilla adventslys, lilla duker og pynt. Sånn er det også i fastetiden, de 40 dagene fra Askeonsdag og fram til Palmesøndag, også den er lilla.

Men hvorfor lilla?

I kirka hører vi om hvordan Jesus på denne tiden skjønner at hans nærmeste forstår hvem han er. Når han spør de om dette, sier Peter: «Du er Messias, den levende Guds sønn.» (Mt.16)

Da skjønner Jesus at de er modne nok til å få neste bit i bildet av hva som skal skje. Jesus forteller fra da av at de nå skal gå opp til Jerusalem, til den store høytiden, og der må han lide og dø. Men han skal stå opp igjen etter tre dager.

Men da blir Peter aldeles fortvilet og sier: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg!»

Jesu reaksjon er voldsom! «Vik bak meg Satan! Du vil føre meg til fall! Du har ikke tanke for det Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

Opp som løve og ned som en skinnfell.

Men hvorfor lilla?

Jesu handlinger og offer i påska bunner i hans dyprøde kjærlighet til oss mennesker og Guds skaperverk. Altså ikke en lyserød romantisk kjærlighet, men en dyp rød som er villig til å gi alt. En farge foreldre kanskje kan ane noe av dybden av i forhold til sine barn. En farge den som har mistet alt kan ane i møte med den som kan berge.

En slik kjærlighet skaper håp. Et håp som strekker seg ut over de grensene vi mennesker kjenner så alt for godt, i forhold til hverandre, i forhold til oss selv, i forhold til skaperverket rundt oss. For det er håp om noe mer, en større sammenheng.

Derfor blander vi det røde og det blå i adventstiden når vi skal forberede jula som skal komme, og i fastetiden før påske.

Men så var det om vi klarer å se det da, midt oppe i alt som trekker oss bort fra det lilla.

• Er adventstiden så full av annet lys at lyset fra adventskransen drukner?
   
• Er fastetiden så full av våren som kommer, lyset som stadig blir sterkere og alle muligheten i påsken, at det lilla falmer og blir borte?

For lilla handler om å legge vekk noe for å skape rom for å sitte ned og lytte på dypet. Det handler om å skimte det røde og det blå i det lilla. Om å se seg rundt på alle de som trenger både det røde og det blå. På alt det i skaperverket som nå lider og som må sees på med nye øyne. På de som ikke en gang har vann til det daglige, og som trenger at sånne som oss blir klar over både det røde og det blå i det lilla. Og gjør noe med det.

Derfor er også fastetid Kirkens Nødhjelps store aksjonstid der vi på grunnlag av det som lillafargen viser oss, utfordres til faktisk å gjøre noe. Ikke bare mene noe. For sånn er også lillafargen.

God faste.

Tekst ved: kapellan Trond Gran

Følg Kirkens Nødhjelp Fasteaksjon

HÅP I EN DRÅPE VANN

Klikk på bilde for å komme til fasteaksjonens informasjonsside. Her kan du blant annet følge med på innsamlingen i egen kommune.