Intervju med leder i Fellesrådet


Jeg fikk en hyggelig prat med Marit Martinsen, som er leder i Vestvågøy kirkelige fellesråd

Jeg fikk en hyggelig prat med Marit, og dette intervjuet skulle handle om henne. Men det er lettere å få Marit til å snakke om saken, som i dette tilfellet er Vestvågøy Kirkelige Fellesråd. Det er viktig for henne å få fram hvordan «fellesrådet» fungerer som organisasjon – og hva som ligger bak hennes engasjement.

Om organisasjonen
De fem menighetene på Vestvågøy har hvert sitt menighetsråd som velger en representant til fellesrådet. Sokneprestene og kommunen har også hver sin representant. Styrets medlemmer er valgt inn på frivillig basis. Det følger et stort ansvar med styrevervet, men fellesråds finansiering er basert på at arbeidet gjøres uten økonomisk kompensasjon. Kirkevergen er ansatt som daglig leder i fellesrådet, og i Vestvågøy fungerer daglig leder også som sekretær for rådet.

Demokratisk valg
Valg til menighetsrådene skjer hvert 4. år, og er en demokratisk prosess. I et demokrati er det viktig å ha representanter fra hele bredden av medlemmene – og dette er en vesentlig grunn for at Marit er engasjert. Menighetsrådet er for alle som er med i menigheten, og organisasjonen bør representere flere generasjoner. Selv om hun ikke er sikker på om hun lenger kan kalle seg ung, er nok Marit med på å trekke ned gjennomsnittsalderen for kirkeledere i landet.

Om sitt eget engasjement, kirka og nettverket
Marit representerer Buksnes menighetsråd, og har vært med der i tre perioder. Allerede i første periode ble hun valgt til vara for fellesrådet. Neste år fikk hun fast plass og ble nestleder, og i inneværende periode er hun altså leder for Vestvågøy kirkelige fellesråd.

"Det var naturlig å fortsette, fordi jeg fikk innblikk i noe og ble interessert i å lære mer.»

Først i 2017 ble det etablert et nettverk for fellesrådsledere fra hele landet. Det er stort behov for utveksling av erfaring og kunnskap. Marit synes at muligheten for å være med i et nasjonalt nettverk gjør det mer interessant å delta i det lokale fellesrådet, og har nettopp vært på nettverksmøte. Hun opplever at fellesråd er ulikt organisert rundt i landet, og at arbeidsoppgavene til lederen blir avhengig av lokale forhold.

I Vestvågøy er lederens oppgaver å være møteleder når rådet møtes (ca annenhver måned) og drøfte aktuelle saker med kirkevergen/daglig leder mellom møtene, delta i ansettelsesprosesser, og fylle rollen som arbeidsgiver for kirkevergen.

Den norske kirke er i en prosess med endring på flere plan, lovverk og kulturelt.

For Marit er det spennende å være en del av en større organisasjon, og få innblikk i hvordan utfordringene løses rundt omkring. Hun er av kirkerådet valgt inn i et nasjonalt utvalg som skal se på samarbeid og oppgavefordeling mellom menighetsråd og prostefellesråd. I utvalget sitter professorer, proster og andre med mer teoretisk kunnskap. Marit sin erfaring at det er like viktig å representere praktisk erfaring og stille spørsmål om funksjonaliteten til de overordnede utredningene.

«Etter at kirka ble løsrevet fra staten er det behov for å finne sin plass på nytt. Det er fint å få være med på veien, og vi er avhengig av at flere mennesker med ulik bakgrunn og personlige erfaringer deltar i arbeidet.»

Fellesrådslederen
Marit er opptatt av å gjøre ting skikkelig, og hadde nok ønsket å kunne bidra i enda større grad. At arbeidet er basert på frivillighet gir spesielle utfordringer. Medlemmene kommer inn med ulik innstilling, og det er lite frie ressurser som skal fordels. Det er viktig å anerkjenne personlig engasjement for «egen menighet», men vi må tenke som en helhet, sier hun. «Buksnes menighet har om lag halvparten av medlemmene i kirka på Vestvågøy, men i fellesrådet tenker vi på helheten. Vi er enige om at de nødvendige tiltakene må prioriteres, og ser de store linjene, overordnet for alle menighetene på Vestvågøy.» Styret gjør jobben til beste for alle, og med relativt lite diskusjoner internt.

Engasjement og egenskaper
Når jeg spør Marit hvilke egenskaper hun har som er viktige for lederen i fellesrådet, er hun klar på at det er viktig å kunne se «det store bildet», og etterrettelig kunne følge opp det som settes i gang.

Marit er bevisst engasjert, fordi det gjør det mer spennende å være med – uansett hva saken gjelder. Hun kaller seg selv nysgjerrig, og har egentlig en innstilling om at alt kan være interessant å lære mer om.

«Så lenge jeg har noe å lære og selv føler jeg kan tilføre noe tilbake, så er det ingenting som ikke er spennende for meg.»

Tidligere har Marit vært leder i FAU, og var en av pådriverne for å etablere privat Montessoriskole på Opdøl, da den kommunale driften av skolen der ble nedlagt.

«Hva gjør du når du har fri, Marit?»

«Jeg liker å ha oversikt – kanskje er det derfor jeg lengter sånn etter å komme opp på en topp som gir godt utsyn over et større landskap.»

Jeg er periodestrikker, liker å gjøre yoga, leser bøker når jeg har tid og rom, og veksler litt på med andre aktiviteter. I andre perioder ligger jeg mye på sofaen. Det blir også en del fjellturer, men med værforbehold.

Lofoten

«En million turister kan ikke ta feil – det er dette som er stedet!»

For Marit er Lofoten det eneste aktuelle stedet å bo. Og det er naturen som etter hvert blir det viktigste.

Nå som alle tre barna er store og skal gjøre valg for seg selv, er det mest sannsynlig at Marit blir her hun er. Her er det turer på havet og i fjellet som gir adspredelse og fine opplevelser, alene eller sammen med mannen og gode venner.

Marit ble født på Gravdal i 1972?, gikk på Buksnes og senere Leknes skoler. Hun var med i barnekoret, men tenker selv at hun ikke er musikalsk - og eier ikke sangstemme. Kanskje noen som sang sammen med henne der kan bekrefte eller avkrefte dette?

Etter videregående valgte Marit å gå lærerskolen på ??, for å kunne være nærmest mulig hjemmet og kjæresten. Skulle hun valgt på nytt, vil hun kanskje blitt advokat – fordi hun liker å se saker fra begge sider.

Allerede som barn var nok Marit ei bestemt ung dame, som stilte spørsmål og ønsket å forstå. Blant annet husker hun en diskusjon med lærerne som dreide seg om det var greit med amerikansk uttale i engelsktimene. Hun var og er opptatt av det amerikanske, og skulle etterhvert få gode opplevelser fra flere reiser dit. Først som utvekslingselev i Arkansas og senere på jobb i staten Maine. Hvem var klar over at Marit har undervist engelsk på College i USA?!

«Jeg har bodd i USA, gått på skole og arbeidet der. Nå har jeg lyst til å oppleve landet som turist. På ønskelista står en lang familieferie, helst til Hawaii.»

Og med drømmer og håp synes vi det passer å avslutte intervjuet og den hyggelige samtalen med Marit.

Tusen takk!

 

Kort til sist:

  • Kaffe eller te?
    Kaffe. Men er også nysgjerrig på te, og har blant favorittbutikkene en tebutikk i Bodø.
     
  • Fjell eller sjø?
    Ja takk, begge deler
     
  • Finklær eller jeans?
    «Liker å pynte meg, men det kan godt være med jeans.»
     
  • Morrafugl eller nattugle?
    Ingen tvil: nattugle.
     
  • By eller landsbygd?
    Vil bo på landsbygda, men kan gjerne besøke byen (har savnet det i Corona-tiden)
     
  • Favorittårstid?
    Våren – det er starten på alt! (synd at den varer så kort her vi bor – kanskje bare en dag)

Tilbake

Del