Helga 26.-27.oktober var det duket for ny TWEEN-festival i Borge. Det var 30 spente deltakere som møtte. Voksen-og ungdomslederne var minst like spente på hvordan helga kom til å bli.
Vi startet ut med Bli-kjent-leker, og allerede her var det mange som fant nye venner:
Etter en god time med lek var vi klare for lunsj, og deretter bar det videre på ulike aktivitetsøkter. Man kunne velge mellom basseng, ballspill, drama, biljard/bordtennis/dart, forming/brettspill, speiding med bål og førstehjelp, hammer og sag, matlaging eller baking. Totalt var det tre aktivitetsøkter i løpet av festivalen, så her var det mulig å gjøre litt av hvert.
I tillegg hadde vi felleskor og temasamlinger. Temaet denne helgen var «Vær deg selv. Stå opp for andre». Temaer som vi tenker er høyst aktuelle i en hverdag som blir mer og mer preget av det å være populær, det å bli likt, og det å leve i en digital verden, påkoblet hele tiden. Det å være raus med seg selv og andre er noe som trengs å snakkes om, og i løpet av temasamlingene ble det satt fokus på nettopp dette.
Lørdags kveld var det Kampkveld…. Og det kan jo høres rimelig dramatisk ut. Deltakerne ble delt inn i ulike lag og fikk spennende oppgaver som skulle løses gruppevis. Det var om å gjøre å samle flest mulig poeng, og kreativiteten blomstret. Det var absolutt lov til å smiske med dommerne, og sjeldent har vi vel fått flere tilbud om kaffe, vann, eller gode nakkemassasjer…..
Søndagen var det klokkestilling, så da fikk vi heldigvis sove litt lenger. Dagen gikk til ulike aktiviteter, lek, mat og temaer, og så ble det hele rundet av med ettermiddagsgudstjeneste. Frode Wigum (prest) og Ken-Gøran Mikkelsen (kantor) hadde laget et felleskor for anledningen, og koret sang så taket nesten løftet seg!
Frode talte over lignelsen «Den barmhjertige samaritan», en lignelse som absolutt er aktuell også i våre dager. Deltakerne fra TWEEN bidro sterkt inn i gudstjenesten, både som tekstlesere, lysborg og med dramatisering.
Helga har vært intens og fylt av mange inntrykk. TWEEN er en opplevelse det er verdt å få med seg, og det aller, aller beste er at det bare er ett år til neste gang.
Tekst og foto: Monica Østeig