Vestvågøy kirkelige fellesråd har to hovedroller:
1) Arbeidsgiver for alle ansatte i kirken utenom prestene og samordner den kirkelig virksomheten på Vestvågøy.
(Hvert menighetsråd har ansvar for aktiviteten i sin menighet.)
2) Gravplassmyndighet for alle gravplassene på Vestvågøy.
Fellesrådet er en felles administrativ enhet for alle sokn innen kommunen, og hvert menighetsråd har en representant til fellesrådet. I tillegg er det oppnevnt 1 prest som biskopens representant og en kommunal representant.
Faste representanter i Vestvågøy kirkelige fellesråd:
Marit Martinsen, Buksnes - leder
Gry Åland, Borge - nestleder
Terje Wiik, Hol
Randi Nilsen, Stamsund
Atle Vikjord, Valberg
Tone Nordstrand, kommunal representant
Frode Wigum, oppnevnt av biskopen.
OPPGAVER:
Det er kirkeordningen som bestemmer hvilket organ som skal ha ansvaret lokalt og her er fra kirkeordningen en nærmere beskrivelse av oppgavene.
Fellesrådets innen Den norske kirke reguleres i kirkeordningen §17:
"Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen.
Kirkelig fellesråd er ansvarlig for
a) bygging, drift og vedlikehold av kirker,
b) anlegg, drift og forvaltning av gravplasser,
c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett,
d) anskaffelse og drift av kirkekontor,
e) administrativ hjelp for prosten når kirkens virksomhet nasjonalt yter tilskudd til det,
f) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring.
Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingsmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i § 41 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte.
Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, tilskudd til kirkelig virksomhet fra kommunen eller kirkens virksomhet nasjonalt og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon gis av Kirkemøtet.
Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd." |
|
FINANSIERERING AV KIRKEDRIFTEN:
Midler til å utføre oppgavene, er primært fra kommunen. I Trossamfunnslovens er det nedfelt hva som er det primære som kommunen skal finansiere i den kirkelige driften:
§ 14.Finansiering av Den norske kirke
"Staten gir tilskudd til prestetjenesten og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Staten kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål.
Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.
Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd etter andre ledd.
Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i kirkebygg og tilhørende varige driftsmidler."
FINANSIERING AV GRAVPLASSENE.
I gravplassloven er finansiering av gravplassene også lagt til kommunene
§ 3.Gravplassmyndigheten og kommunens ansvar.
"Gravplassmyndigheten har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.
Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra soknet. Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd.
Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i gravplasser og tilhørende varige driftsmidler."
Link til forskriften "Gravplassloven"