Knutstad kapell

Knutstad kapell er historien om et bedehus som har vokst seg stort og fint med årene, og som aldri har vært vakrere og bedre utstyrt enn i dag. Bak husets utvikling ligger det en iherdig dugnadsinnsats og stor giverglede, både av bygdefolket og av ildsjeler som har kjempet for utviklingen av kapellet. l dag fremstår Knutstad kapell som et sentralkirkelig bygg for Nord-Borge.

Nordbygdens bedehus

Kapellets historie går lengre tilbake enn til 1944. Allerede i 1915 ble huset reist som bedehus. Mannen bak ideen om Knutstad bedehus var Johan Adolfsen fra Alstad. Han var emmisær i Indre Sjømannsmisjon, og ivret for at hjembygda skulle ha eget gudshus. Bedehuset ble helt fra starten av brukt til kirkelige handlinger, men forholdene for å gjennomføre disse var dårlige.

Sokneprest Søvik hadde i flere år jobbet med planer om å omgjøre bedehuset til kapell, da saken ble lagt fram for Nordbygdens bedehus 18. november 1941. Styret godkjente kapellplanene enstemmig, men var opptatt av at huset fremdeles måtte stå til rådighet for tilreisende predikanter og for det misjonsarbeid som pågikk i bygda.

Knutstad kapell innvies

Det skulle gå litt over to år fra vedtak om kapell til selve innvielsen. Det ble ikke foretatt store interiørmessige forandringer. Det eneste som ble gjort var at et alter ble reist på vestveggen, og at en alterring ble montert rundt alteret. Altertavlen var malt allerede i 1935 av P. P. Størseth. Selve kapellinnvielsen ble foretatt 30. januar 1944 av prost Skjeseth. Planer for videre utvidelse av kapellet kom snart på bordet. I 1947 ble kirkeklokke innkjøpt, og året etter ble det lagt frem forslag om utbygging av kor, sakristi ved siden av koret og eget klokketårn. Forslaget til disse utvidelsene var laget av snekkermester Magnus Adolfsen, sønn av Johan Adolfsen. 

Kapellstyret beregnet at utgiftene til ombygging skulle dekkes utenom innsamlede midler. I1949 ble klokketårnet bygget, og klokken montert. Arbeidet med kor og sakristi ble imidlertid utsatt, og arkitekt Leif Kunigs nye planer for utbygging ble først godkjent av stiftsdireksjonen i 1953.

I 1957, fire år etter at planene ble godkjent, var arbeidet igang. Selve innvielsen av kor og sakristi fant sted 2.mars 1958. Biskop Krohn-Hansen foretok den høytidelige handlingen. Sammen med seg i prosesjonen hadde han sokneprest Kirkerød og to lekmenn. Det kan nevnes at biskopen brukte det samme ritualet som da han innviet Domkirken i Bodø. Etter innvielsen var det kommunal middag for innbudte gjester.

Borge kommune overtar bygget

Fram til 1962 var det kapellstyret som sto som eier av Knutstad kapell. Sommeren 1962 søkte imidlertid kapellstyret Borge kommune om overtakelse av bygget, noe som ble vedtatt av Borge kommune utpå høsten. Kommunen overtok også en gjeld på kr 2.200,- som heftet ved bygningen. Kommunen satte imidlertid en betingelse for overtakelse av bygget som fikk et etterspill.

I statuttene for Knutstad bedehuskapell fra 1915 sto det at bygget kan benyttes av andre enn statskirkemedlemmene til oppbyggelige møter, som metodister, og den Lutherske frimenighet. Gjendøpere hadde imidlertid ikke adgang til bygget. Forbudet mot gjendøperne ønsket kommunen å fjerne, og det ble vedtatt. Her måtte imidlertid biskopen gripe inn og vise til lov for Den Norske Kirke, der det ikke er tillatt for dissentere å ha åpen adgang til kirkene. Kommunen måtte derfor gå tilbake på sitt første vedtak.

Eget menighetsråd for Knutstad kapelldistrikt

I forbindelse med bytte av eier ble det også lagt fram forslag om at Nord-Borge skulle bli kapelldistrikt med eget menighetsråd. Dette var anbefalt fra høyere kirkelig hold, og kommunen stilte seg positivt til disse planene. Biskop H. E. Wisløff gikk imidlertid mot disse planene, og den gamle ordningen med eget kapellstyre for kapellet ble i stedet foretrukket. Styret skulle bestå av 5 valgte medlemmer, samt soknepresten og et kommunalt valgt medlem.

Bygdefolket setter kapellet i stand

Den kommunale overtakelsen av bygget ble en skuffelse for ildsjelene i kapellstyret. Fra begynnelsen av 60-tallet og frem til 1980 skjedde det lite med bygget. Kapellet var iferd med å forfalle. Huset var kaldt og trekkfullt, og i veggende var det begynnende råteskade.

Nok en gang måtte folket selv inves­tere tid, krefter og penger i bygget. Primus motor for restaureringsarbeidet var Sigurd Lindberg. Han hadde i mange år jobbet i misjonen, og var også i en lang periode ansatt som menighetssekretær på Vestvågøy. Han samlet inn penger og sto på i det praktiske restaureringsarbeidet. Det ble foretatt full isolasjon av huset (innsprøyting av glava), nytt gulvbelegg og nytt panel ble lagt innvendig. Utvendige eternittplater ble fjernet og ny bordkledning lagt. Den utvendige trappen ble erstattet av rullestolrampe med varmekabler.

Dette arbeidet foregikk mer eller mindre kontinuerlig fra 1980 og frem til høsten 1988.

Knutstad kapell i dag

Aktivitetene rundt Knutstad kapell har økt med årene, til tross for at folketallet har gått sterkt tilbake i Nord-Borge. Men forholdene for å arrangere fester og samvær var ikke de beste. Menighetsrådet bestemte seg derfor i 1989 for å bygge nytt kjøkken og nye toaletter. Dette arbeidet ble avsluttet vinteren 1993, og utgiftene ble i sin helhet ble dekket av menigheten gjennom låneopptak i Borge Sparebank.

Knutstad kapell fremstår i dag som et vakkert og vel utstyrt kirkebygg. Folket i Nord-Borge er stolte over huset og møter trofast opp ved ulike anledninger.

 Denne historikken ble skrevet til Knutstad kapells 50-års-jubileum i 1994.