Gravferd i Den norske kirke
Når en av våre nærmeste dør, er det mange følelser som skal bearbeides. Ofte er det godt å søke hjelp og trøst hos familie, slekt, naboer og venner. Ved behov vil også kirkens medarbeidere kunne tre støttende til. Troen på Kristus Jesus gir støtte og håp i en vanskelig tid.
I tillegg til alle de følelsesmessige sidene, er det mange praktiske ting som må ordnes. Orienteringen nedenfor er ment å skulle gi en hjelp i en vanskelig tid:
INNHOLD
HUSKELISTE
Når man står midt i det i forbindelse med et dødsfall, kan det dukke opp en del spørsmål man plutselig må ta stilling til. Så vi forsøker å være behjelpelig her med ulike ting som man kan lure på, en slags "huskeliste", basert på vår erfaring og spørsmål som har blitt stilt oss.
- Avklare dato for gravferd: Ta kontakt med aktuelle i familie og blant venner for å avklare ønsket dato for gravferd. Ta selv kontakt eller få begravelsesbyrået til å ta kontakt med Vestvågøy kirkelig fellesråd (Kirka på Vestvågøy) for å undersøke mulig dag og tidspunkt for gravferden. Be gjerne om at den presten som skal ha gravferden raskt tar kontakt.
- Praktiske ting i forbindelse med en gravferd, som kan avtales med begravelsesbyrå eller prest, eller ordnes av pårørende selv:
- dødsannonse og kontakt med avis(-er)
- ordningen for gravferden, ikke minst salmer, hvem som skal ha minneord, om og eventuelt hvem som lese skriftord, tenne lys eller be bønner i gravferden
- noen har svært konkrete musikkønsker, f.eks. at noen skal synge solo, spille et et musikkstykke, o.l. Ta kontakt med kantor/organist, så hjelper vedkommende deg svært gjerne med dette. De er svært allsidige, og har et stort repertoar
- trykking av hefte med salmene (tenk gjennom antall), eller bruke salmebøker
- om og eventuelt hvor mange kranspålegginger det skal være
- bærere, normalt seks stykker, gjerne av begge kjønn
- hva slags blomster som skal brukes
- om det skal være takkegave og/eller blomster
- hvis det er ønskelig med minnesamling/minnestund, ta kontakt med venner som kan hjelpe til med det praktiske som lokale, mat og pynting. Borge kirke har en menighetssal de leier ut ved slike anledninger, og Gravdal bedehus kan også leies. Ta kontakt med Vestvågøy kirkekontor.
- ved bruk av eksisterende grav der det allerede står en gravstøtte, kan pårørende gjerne drøfte ny inskripsjon i forbindelse med planlegging av gravferden. Dette spørsmålet kan også vente til tiden etter gravferden.
- forbered deg/dere på samtalen med prest, finn fram minner, hendelser, viktige bibelord og lignende som betyr noe spesielt og som bør være med i minnetalen. Ikke vær redd for å be om flere sørgesamtaler eller ta kontakt med presten pr. telefon og e-post fram mot begravelsen hvis det er behov for dette.
Ansvar for begravelsen
Det er gravplassloven som avgjør hvem det er som har rett til å stå for begravelsen. Hvis ingen vil stå for begravelsen, vil kommunen gjøre det, med penger fra dødsboet.
Klikk her for å åpne skjema: Begjæring om gravlegging
Skjemaet skal signeres både av den som har ansvar for begravelsen og den som er fester for gravstedet (kan være samme person).
Begravelsesbyrå
De fleste kontakter et begravelsesbyrå for å ordne de praktiske detaljer rundt gravferden, som annonsering, valg av kiste, bårekjøring, pynting m.m., men det er også mulig å ordne det meste selv om en ønsker det.
Registrering av dødsfall
Når noen dør i Norge er det legen som registrerer dødsfallet og melder fra til Folkeregistret. Ved dødsfall i utlandet, finn informasjon på skatteetaten.no
Finnes testamente (eventuelt med avdødes ønske for gravferden), kan originalen leveres lensmannen, som formidler det videre til tingretten. (Testamentet kan også være oppbevart i tingretten). Var avdøde gift, oppgis dato og år for ekteskapsstiftelsen. Lensmannen gir veiledning i skiftespørsmål og utleverer skjema som er aktuelt for den enkelte, (uskifte - privat skifte - evt. andre former for skifte). På skatteetaten.no finnes mer info om dette, klikk her.
Tidspunkt for gravferden
Det er kirkelig fellesråd som bestemmer tidspunktet for gravferd. På Vestvågøy skjer kirkelige begravelser tirsdag, torsdag og fredag, unntaksvis også på onsdag. For begravelser utenfor Den norske kirke kan begravelser også skje på mandag.
Gravferden skal skje innen 10 virkedager. I noen tilfeller er det ikke mulig (for eksempel hvis mange dør samtidig, eller i forbindelse med høytider) å få arrangert begravelsen innen fristen. Dersom de pårørende har svært sterke ønsker om å utsette begravelsen lenger enn til den datoen kirkelig fellesråd bestemmer, må det søkes skriftlig om dette. Det må være tungtveiende grunner som andre dødsfall, alvorlig sykdom e.l. som ligger til grunn for søknad. Begravelsesbyrået, eller de pårørende selv, tar kontakt med kirkekontoret og søker om dette. Søknad om utsettelse behandles av kirkevergen.
Den presten som skal forrette begravelsen, vil ta kontakt med de pårørende for å avtale samtale.
Annonsering i avisene
Det er helt frivillig om en vil sette inn annonse i avisen eller om en vil la dette være.
Dersom en ønsker å sette inn annonse, kan begravelsesbyrået hjelpe til med å utforme en annonse. Det kan også være til hjelp å se på andre annonser som har stått i avisen.
Hver avis har sine egne frister på når en annonse må være kommet inn for å bli tatt med i avisen.
Kistegrav eller kremasjon
Dersom ikke den avdøde selv har tatt en bestemmelse om kremasjon eller kistegrav, må de pårørende tidlig ta en avgjørelse om dette. Les mer om kremasjon. Dersom det er vanskelig å ta en bestemmelse, kan en ta kontakt med prest eller andre en har tiltro til for å få råd.
En kiste må settes ned på en gravplass. Dersom en velger kremasjon, er det vanlig at askeurnen settes ned på en gravplass eller i en urnelund. Det er også mulig å søke fylkesmannen om å få spre asken på havet eller på fjellet.
Valg av gravsted
Den som står for gravferden, bestemmer på hvilken gravplass den avdøde skal begraves. Dersom den avdøde hadde folkeregistertilhørighet på Vestvågøy, vil begravelse være gratis i hele kommunen. Dersom den avdøde også var medlem i Den norske kirke, vil dette også gjelde seremonien i kirken. For personer som var hjemmehørende i andre kommuner, vil en måtte betale en avgift.
I en del tilfeller har den avdøde eller andre i familien allerede satt av et gravsted (et gravsted er festet). Dersom den avdøde stod som fester, kan den som står ansvarlig for gravferden bestemme at denne graven skal brukes. Dersom de pårørende ønsker å bruke et gravsted som er festet av andre enn den avdøde, må den som står som fester gi en skriftlig tillatelse til at dette skjer.
Dersom det ikke er en festet grav som skal brukes, tas det i bruk en ny grav. I dette tilfellet kan de pårørende om de ønsker det, feste en eller to graver ved siden av den graven som blir tatt i bruk. Når den avdøde var gift, er det vanlig å feste en grav ved siden av til gjenlevende ektefelle. Den som da settes opp som fester, vil få en regning for hver grav som blir festet. Det er viktig at festet grav er til den som skal gravlegges der.
Dersom den avdøde kremeres, er det plass til 4 urner på hvert gravsted.
Les mer om gravsted her
Båreandakt
Noen ønsker å ha en båreandakt, en samlingsstund ved kista for nærmeste familie, evt. kombinert med syning av den avdøde. Ta kontakt med kirkekontor eller begravelsesbyrå dersom dere ønsker dette.
Seremoni i kirken
Den norske kirkes ordning for begravelse er en handling med gudstjenestlig karakter. Begravelsen har faste rammer, men en kan også legge sine personlige føringer gjennom valg av salmer, musikkinnslag og minnetaler/hilsener.
Til vanlig spiller kirkemusiker musikk en stund før klokkeringingen starter (preludering).
Gangen videre i begravelsen er:
Begravelsen starter med klokkeringing og preludium, salme, inngangsord og inngangsbønn. Etter det framfører presten eller en representant for de pårørende minneord. Minneordet planlegges vanligvis sammen med presten gjennom samtaler. Etter minneordet er det anledning for andre korte hilsninger, kransepålegging, opplesing og lystenning.
Etter minneorddelen er det gjerne et musikkinnslag (evt. salme) før presten leser fra Bibelen og holder en kort tale ut fra skriftordet. Det blir så bedt for den avdøde, før alle ber Herrens bønn (fader vår) sammen. Så kommer en salme og postludiet.
Kisten bæres ut under postludiet, vanligvis av representanter for den nærmeste familien eller av venner av den avdøde.
Se hele liturgien for begravelse her.
Salmer og musikkinnslag
Det skal til sammen være 4 salmer, 3 i kirken og en på kirkegården.
Kirkemusikerne har stor erfaring og kunnskap om dette. Ta gjerne kontakt med kirkemusiker i god tid for å diskutere eventuelle musikalske innslag ut over salmene.
En oversikt over salmer som kan brukes i begravelser, får du opp ved å trykke her (oversikten er over mange sider, med mulighet til å bla fram og tilbake). Er det vanskelig å finne salmer dere ønsker å bruke, så spør kirkemusiker, prest eller begravelsesbyrå om råd.
Det er vanlig å få trykket salmeark, men det er også mulig å bruke salmeboken.
Kirkemusiker må få beskjed om salmer som skal brukes senest to arbeidsdager før begravelsen (for begravelse tirsdag må vi ha beskjed senest fredag morgen).
Kirkerommets sakrale karakter og begravelsens seremoni setter grenser for det musikalske repertoaret. Avspilling av musikk fra CD etc. brukes som hovedregel ikke i våre kirker. Prest skal godkjenne tekster til evt. sanger som skal brukes ved musikkinnslag, mens kirkemusiker skal godkjenne all musikk (sang og instrumentalt) som brukes.
På gravplassen
Når følget kommer til gravplassen, blir en møtt av en ansatt som går foran gravfølget frem til stedet hvor kisten/urnen skal senkes. Kisten settes på plankene som ligger over graven. Så kommer salmevers og en bønn før kisten senkes. Deretter er det jordpåkastelse, før presten leser et ord fra Bibelen og lyser velsignelsen. Så synges resten av salmen. Ved bisettelse eller hvis været er veldig dårlig kan jordpåkastelsen skje inne i kirken.
Ved urnenedsettelse er det opp til de pårørende hvordan og hvem som senker urnen og om det skal være og/eller hva slags seremoni de ønsker.
Når seremonien på gravplassen er over og de pårørende forlater, vil ansatte sørge for å fylle igjen graven. Blomstene følger båren. De fleste blomstene blir lagt nede i jorden, et par buketter vil bli lagt tilside og satt som pynt oppå graven. Alle bånd blir lagt ned i graven, for at de ikke skal bli tatt av vinden og spredd rundt omkring.
De fleste bestiller et trekors hos begravelsesbyrået som står på graven frem til gravminnet (gravstein) blir satt opp, men dette er frivillig. Noen beholder korset, og setter aldri opp noen stein. Våre ansatte vil senere sørge for å legge på mer jord når graven ”setter seg”, og senere så til med plen.
Kapittel 3 i Gravplasslovens forskrift regulerer feste av grav og gravminner.