Vigsel

1. Kort informasjon
2. Viktige skjemaer
3. Salmer
4. Musikk
5. Sett ditt personlige preg på bryllupet
6. Vigselsliturgien

1. KORT INFORMASJON:
Kirken lærer at Gud har innstiftet ekteskapet, men ser på selve ekteskapsinngåelsen som en juridisk ordning, ikke som et sakrament. Den kirkelige delen av ekteskapsinngåelsen betår av skriftlesning og forbønn.

Over halvparten av alle ekteskapsinngåelser i Norge skjer i regi av Den norske kirke.

Ordinerte prester har vigselsrett på lik linje med sorenskriveren/byfogden.

Det er mange som vil gifte seg om sommeren i Lofoten. Samtidig skal prestene og kantorene avvikle ferie i den samme tiden, så det er begrenset hvor mange bryllup vi kan ha hver lørdag. Det er derfor viktig å være ute i god tid for å få avsatt tidspunkt for vigselen. Ta kontakt med kirkekontoret for avtale. Kirkekontoret må få godkjenning hos prosten for hvert bryllup, så avtalen er ikke fastlagt før dere har fått skriftlig tilbakemelding som bekrefter avtalen.

Ekteskapsinngåelse etter kirkens ordning består av to deler: Den juridiske del med selve ekteskapsinngåelsen, og den kirkelige del med skriftlesning og forbønn.

Før vigselshandlingen har den som skal forrette (vigsleren) - unntaksvis en annen på dennes vegne - en samtale med brudeparet.

2. VIKTIGE SKJEMAER

Hver forloverne skal fylle ut skjemaet Forlovererklæring

Hver av brudefolkene skal fylle ut skjemaet Erklæring for prøving av ekteskapsvilkårene

Ved navneendring skal det etter Navneloven sendes Melding om endring av navn til folkeregisteret

- Skjemaer for ekteskap finner du her -

De som skal gifte seg i utlandet må ordne papirene i Norge. Nødvendige skjema fås også på Folkeregisteret. Det er Folkeregisteret som undersøker om de som vil gifte seg oppfyller vilkårene for ekteskap. Dette kan ikke vigselspersonen gjøre. Prøvingsattesten blir utstedt i Altinn og den må videresendes til vigsler. Brudefolket velger selv om attesten videreformidles digitalt, eller som brevpost. Attesten er gyldig i fire måneder.

Vigselsattest: Fra 1. mars 2020 vil alle nygifte motta en digital bekreftelse i sin innboks i Altinn på registrering av inngått ekteskap. Dersom du ikke er digital bruker, får du bekreftelsen i posten.
Dersom du som nygift likevel ønsker å få utstedt en vigselsattest på papir, vil det fortsatt være mulig å bestille en vigselsattest fra Skatteetatens nettsider.
For personer som ikke er bosatt i Norge, men gifter seg etter norsk rett, vil Folkeregisteret fortsatt sende ut en vigselsattest i brevpost. Dette fordi personer bosatt i utlandet har behov for en slik attest for å registrere vigselen i sitt lands folkeregister.

3. SALMER

Vi i Kirka på Vestvågøy har laget et forslag til salmer i vielser, oppdatert iht. den nye salmeboken. Det er selvsagt greit å velge andre salmer fra salmeboken. Dersom familien har ønsker om sanger som ikke står der, tas dette opp som vanlig med kantor/prest.

4. MUSIKK I VIGSELEN
I en vigsel står valg av musikk og salmer sentralt. Vigselseremonien starter og slutter med egnet musikk, oftest fremført på orgel.
Dersom dere ønsker ekstra musikkinnslag, må det avklares med kantor, vanligvis en måned før vigselen. Avspilling av musikk fra CD etc. brukes ikke i våre kirker. Musikken under seremonien må både m.h.t. tekst og musikalsk uttrykk yte respekt for kirkerommets egenart, det er viktig at den passer inn i helheten. Kantoren/organisten er kirkemusikalsk ansvarlig, og gir gjerne råd om valg av musikk.

Kantorene/organistene har et svært repertoar, og kan gjerne bidra med musikkinnslag på orgel eller piano, om ønskelig.

Noen brudepar ønsker også deltakelse av sang- eller instrumentalsolister. Kantoren kan være behjelpelig med å akkompagnere evt. solist(er). Tydelige og lesbare noter må da leveres i god tid, og en forutsetter at solistene selv innstuderer stoffet. Tidspunkt for øving i kirken avtales nærmere.

Kantoren/organisten kan også foreslå aktuelle solister som dere kan kontakte, om det er ønskelig.

Det kan brukes inntil to solo-innslag (utenom inn- og utgangsmusikken).

INN- og UTGANGSMUSIKK - ”BRYLLUPSMARSJER”:

Inn- og utgangsmusikk kan velges av brudeparet eller valget kan overlates kantoren/organisten. De mest brukte marsjene er:

Bruremarsj fra Nordmøre (Øre)
Bruremarsj fra Lødingen
Mendelssohn: Fra midtsommernattsdrøm
Bruremarsj fra Valsøyfjord
Purcell: Trumpet Tune
Clarke: Trumpet voluntary
O.s.v.

For flere forslag, ta kontakt med kantoren/organisten og/eller ta et lite søk på Youtube.

5. SETT DITT PERSONLIGE PREG PÅ BRYLLUPET

På flere områder har brudeparet mulighet til å velge. Derfor bør prest/kantor og brudepar starte planleggingen av kirkebryllupet i god tid. Valgmulighetene kan oppsummeres i åtte punkter:

a) Skriftlesninger
Det listes opp en rekke forslag i ordningen for vigsel. I praksis står hele Bibelen til disposisjon for å finne tekster som passer for det bryllup det gjelder. Hva skal leses? Er det tema som betyr noe spesielt for brudeparet? Er det noe brudeparet vil legge spesiell vekt på?
Medlemmer av bryllupsfølget kan delta med skriftlesning. Hva ønsker brudeparet? Skal bror eller søster lese? Mor og/eller far? Forloverne? Venner? Andre i familien? Eller vil brudeparet helst at presten skal lese?

b) Ekteskapsløftene
Ekteskapsløftene kan inngås på to måter. Første valgmulighet har to spørsmål til hver av brudefolkene. Andre valgmulighet er at brudefolkene selv fremsier ekteskapsløftene. Det skjer ved at brudgom/brud gjentar etter presten: Jeg tar deg (navnet) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. Hva ønsker brudeparet?

c) Overrekkelse av ringer
Det er mulig å ta på ringene under seremonien. Om en ønsker det, kan brudgom og brud ledsage overrekkelsen av ringene ved selv å framsi følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. Hva ønsker brudeparet?

d) Forbønn for brudeparet
Brudeparet kommer fram til alterringen og kneler under forbønnen. En kan velge mellom to ulike forbønner. Dessuten kan det tilføyes en fritt formulert bønn som f. eks. brudeparet selv har skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om livet som ligger foran dem. Det gis også mulighet til lystenning under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne? Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? Hvis en vil, kan det synges en bønnesalme mens brudeparet kneler på alterringen. Hva ønsker brudeparet?

e) Musikk/symbolhandlinger
Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker brudeparets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn. Enkeltelementer i seremonien - som musikk, opplesning og andre innslag - skal utformes i samsvar med at et kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men det er åpning for kreativitet, der brudeparet kan få gi seremonien sitt personlige preg. Hva ønsker brudeparet?

f) Bryllupsmesse
I Den romersk-katolske kirke feires alltid et kirkebryllup som en messe, dvs. at det inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå er det også blitt mulig i Den norske kirke. Ønsker brudeparet en bryllupsmesse?

5. VIGSELLITURGIEN

Les mer om liturgien her.

1. Preludium (inngangsmarsj)
2. Inngangsord
3. Salme
4. Skriftlesning
5. Salme eller musikkinnslag
6. Tale
7. Ekteskapsinngåelse
8. Forbønn
9. Musikkinnslag/symbolhandling
10. Salme
11. Velsignelse
12. Postludium (utgangsmarsj)