Facebook
 
#kirkapåvestvågøy
 

 

Bryllup

Begravelse 

Du er her: Kirker > Hol kirke


Les mer om historikken til Hol her

Hol kirke

HOL KIRKE
Kirken er fra 1806. Nedenfor følger en kort oversikt over kirkestedets historie.
 

1300-1400
Hol kirke er den nest eldste kirken i Lofoten, og det er den eneste korskirken. En regner det som ganske sikkert at en kirke ble oppført før 1400, for allerede på midten av 1300-tallet hører en om Hol Kirke. Da har en Jentoft fra Petvik utstett et skjøte til rådmann Ingulfson i Bergen. Kostnadene ved å sette opp kirken ble dekket av folket i sognet.

I 1350 var det ca. 500 mennesker i sognet med stort og smått. Sognet var mye større enn idag. Mot nord strakte det seg opp til Farstadgårdene, og mot øst til Rolvsflorden og Hennigsværstraumen. Blant innbyggerne var det en del velstående personer, bønder og jekteskippere. Disse gav et betydelig bidrag til oppføringen av kirken. Dette medførte særskilte rettigheter til giveren og familien. Blant annet fikk de egne stoler i kirka med navn på.

På denne tiden var Fygle tingsete, og tinget bestemte at kirken skulle ligge på østsiden. Den skulle oppføres på gården Sennesvik. Plassvalget skapte stor uenighet, og sagnet forteller at folk fra vestre Hol en mørk natt samlet seg for å hente materialene fra Sennesvik. Rundt Ureberget dro båtene, og i løpet av natten var matrialene stablet opp på Holsstranda. Oppstyret la seg fort da det ble fortalt at det var overnaturlige krefter som stod bak flyttingen. Kirken ble derfor oppført der dagens kirke ligger i dag.

  

1500-1600
De første prestene som tjenestegjorde i Hol kirke fortelles det ingen ting om. Dette er litt merkelig, men det kan komme av at kirken var katolsk på denne tiden, og mange prester kom og reiste etter kort tid. Den første presten vi kjenner navnet på er Aslak Anderssøn. Han døde i 1546.

Reformasjonen ble vedtatt av riksdagen i København i 1536, så Aslak Andersøn ble den siste katolske prest,- og den første protestantiske prest i Hol menighet.

I 1666 var en kommisjon på befaring i kirken som lå der dengang. De møtte en kirke i dårlig forfatning, og konkluderte med at noe måtte gjøres snarest. Gulv og tak var svært råtne etter mange år med lekkasjer. Kommisjonen skrev en inventarliste og de bemerket at alt dette var frivillige gaver gitt av folket i sognet: En sølvforgyldt kalk, kirkepung, messingstaker til talglys og vokslys, en messingkrone og en klokke i tårnet. Denne klokken er datert til 1580 og den henger idag inne i kirken.

På denne tiden hendte det at folk ble landsforvist til Lofoten I denne sammenhengen fortelles det om Marit som var landsforvist fra Sjåk i Gudbrandsdalen. Hun besøkte kirken hver dag for å be om tilgivelse for det hun hadde gjort.

Kirken var åpen hele døgnet, slik at den som ønsket det, kunne komme inn. Dette var en av skikkene fra den katolske kirken som folk lenge holdt fast ved.

 

1700
En kirke i forfall var det som møtte folk på befaring i 1725. Dette var så alvorlig at det i brev til Stiftbefalingsmann Christian Richter i København datert 30.april 1726, het at det var snart umulig å holde gudstjeneste i kirken dersom det ikke ble gjort noe. Men veggene av alfuru, også kalt feit furu, var gode. Disse kunne stå i årevis uten å ta skade,mente kommisjonen.

AltertavlenHol kirke var underlagt Buksnes kirke. Denne var svært velholdt og trengte verken fornyelse eller reparasjon, og stod i sterk kontrast til kirken i Hol. Hvordan dette kunne gå til hadde sognets egne folk klare meninger om. Man trodde penger og andre gaver ble overført til Buksnes med den hensikt at kirken i Hol skulle legges ned.


Men slik gikk det ikke. 1 1734 var det bispevisitas i Hol og da var kirken restaurert både inn- og utvendig.

Det var presten Leonhard Sidenius fra Jemtland som i 1734 fikk gleden av å være prest i den nyrestaurerte kirken. Sidenius var dårlig likt av sine sognebarn på grunn av sine lange prekener, og da særlig på vinteren når det var dårlig vær. Klager ble sendt til biskopen. Han tok problemet opp med presten og ba ham vise moderasjon. Lange prekener var dessuten mot kongens lov. I en senere sammenheng mente biskopen at presten ikke var grundig nok i sine prekener og varslet om at han måtte sette seg bedre inn i teksten og det hellige ord.

Altertavlen
AltertavlenProsten Erik Gerhard Schytte fikk stor betydning for sognet. Han var i menigheten fra 1761 til 1776. Han ble svært glad i menigheten og kirken, og arbeidet for at kirken skulle restaureres slik at den ble i den forfatning han mente den skulle ha. Gaver fra folket i Hol burde komme kirken i Hol gode, syntes Schytte. Han bestemte seg for å overrekke menigheten en altertavle. Denne henger i kirken den dag i dag. Schytte ble gift med Anna Jentoft, datter av Hartvig Mogens Jentoft fra Pertvik. De ville at giftemålet skulle foregå på gården i Petvik, og med kongens tillatelse ble de viet der 21.november 1766, – altså utenfor kirkens område. Dette forteller litt om den makt og innflytelse prestene hadde.

Altertavlen er delt i flere felter. Alle feltene har malte bilder. Det nederste feltet viser da Jesus blir lagt i graven. Her er det engle figurer på hver side. I midten ser vi innstiftelsen av nattverden, sidefeltene har bilder av Moses og Aron. Øverst ser vi Jesu himmelfart. Med et bilde av en mann med et skjevt kors (Andreas ?) til venstre. Til høyre en mann med et anker (Clemens Ramanus).

Teksten som er skrevet på tavla sier : "Jeg toer mine hender i uskyldighet og holder meg til dit alter, Herre".(Salme 26. 6.) Tavlen er laget av en nederlender som het Van Ezeleiel.

1800
I året 1804 var det igjen klart for store reparasjoner av kirken. Kirken skulle restaureres. Tømmeret i veggene hadde klart seg bra tross manglede vedlikehold, og øvrige materiale var kjøpt, inn året før. Dette var lagret på Buksnes prestegård. Ialt var det 600 meter bord og 36 meter stokker.

En ung, kjent kirkebygger fra Vågan, Petter Svaboe, skulle lede oppbyggingen. Alt gikk greit helt til materialene skulle hentes på Buksnes. Alt var borte, og presten Westerwaldt i Buksnes hadde ingen forklaring. Petter Svaboe trodde han visste hva som hadde skjedd. Westerwaldt hadde solgt materialene, og stukket pengene i egen lomme.

Svaboe sendte en klage til biskopen, men denne foretok seg ingen ting.

På vegne av seg selv og sine arbeidere tok han ut stevning mot presten og forlangte å få utbetalt tapt arbeidsfortjeneste. Men saken var avgjort allerede før den var begynt. I forliksrådet, som ble oppnevnt i 1797, satt presten Westerwaldt. Westerwaldt møtte ikke selv, men sendte kona og Ole Hvid. Hvid var den personen som hadde kjøpt materialene av Westerwaldt.

Saken ble nærmest en samlet anklage mot Petter Svaboe som kunne tenke seg og stevne sin prest og sjelesørger for forlikskomisjonen. Det var prestefruen og Ole Hvis som stod for snakkingen. Det andre medlemmet i nemda, Bjørn Hansen fra Apenes, forholdt seg taus. Men Svarboe og arbeidsfolkene hans fikk uansett utbetalt 548 spd 4 ort og 15 skilling av retten.

Arbeidet med restaureringen av kirken kunne igjen ta til i 1805, og det fortelles at det ble utført et meget pent og godt arbeide. Den stod ferdig restaurert i 1806.

Om presten Westerwaldt fikk dårlig ord på seg etter denne hendelsen, la han senere ned et stort arbeide i prestegjeldet. Han var Buksnes og Hols første forlikskommisær i 1800 og ble formann i samme kommisjon i 1820.

1 1830, under visitas i Hol, kommer det frem at kirken igjen begynner å forfalle. Den var nå i privat eie av handelsmann Casper Lorch i Storvågen. Han hadde fått reparert taket, men hadde ikke nok materiale til å gjøre arbeidet ferdig, så derfor kom det inn både regn og snø.

På et visitats møte i 1854 ble Jentoft, en av de private eierne gjort oppmerksom på at kirken måtte vedlikeholdes. Jentoft tok sine oppgaver alvorlig, for i 1861 hører vi at Hol kirke er i god stand.

 

Orgel
Det første orglet i kirka var plassert oppe på galleriet bak i kirka. Orgelet som står i kirka idag, er av nyere dato. Den ble inviet 12. oktober 1986.

Prekestolen
PrekestolVi regner med at prekestol er like gammel som altertavlen, men dette er vanskelig å fastslå. Innvendig var det tidligere malt et bilde av Johanes døperen. Vi antar at det også har vært malte bilder på utsiden.

Kirkegårder
Områdene rundt Hol kirke ble lenge benyttet som gravsted, men de egnet seg dårlig. Noen steder var det mye myr og svært vått, og andre steder grundt og steinete. Det ligger også en del graver innenfor muren rundt kirken, og under kirken.

Den siste gravleggingen på Hol fant sted i 1830. Etter denne tid ble kirkegården til Buksnes kirke benyttet fram til 1905 da Petvik kirkegård ble tatt i bruk.

Folket i østre Hol hadde egen gravplass på Taen i tidsrommet 1869 - 1951.





Mesteparten av de historiske faktaene her er hentet fra heftet "Hol kirke. En kort kirkehistorie". Heftet er laget i forbindelse med grunnskoleuka 1995 ved Fygle skole der temaet har vært 1000-årsjubileet for kristendommen i Norge. Som kilde er brukt : Hol bygdebok 1971. Dessuten har skolen fått svært verdifull hjelp av pensjonist August Holsmo som har samlet svært mye kunnskap om Hol kirke


    Bestille / Avbestille Nyhetsbrev fra http://vestvagoy.kirken.no/  

Vestvågøy kirkelige fellesråd Org. nr 977 000 734 Sentralbord: 760 56730
Postboks 203 Besøksadresse Telefax: 760 56001
8370 Leknes Storgata 23 epost: kirkeverge@vestvagoy.kirken.no

Layout, design og programmering: Lofoten Web